Hvordan fungerer en spr\u00e5kmodell?<\/h2>\n\n\n\n
Motoren i ChatGPT, Copilot, Gemini og Claude er en stor spr\u00e5kmodell. KI Norge forklarer at modellen beregner sannsynligheten for hvilket ord som kommer neste, basert p\u00e5 alle ordene som har kommet f\u00f8r. Den kjenner igjen m\u00f8nstre i de enorme tekstmengdene den er trent p\u00e5, uten \u00e5 ha kunnskap i vanlig forstand. NDLA sammenligner den med en kalkulator, som heller ikke forst\u00e5r tallene den regner med.<\/p>\n\n\n\n
Teksten deles f\u00f8rst opp i sm\u00e5 biter som kalles tokens. I KI Norges eksempel blir \u00abKatten sover\u00bb til \u00abKatt\u00bb, \u00aben\u00bb, \u00absov\u00bb og \u00aber\u00bb. Hver bit gj\u00f8res om til en rekke tall, og ord som brukes p\u00e5 lignende m\u00e5ter, f\u00e5r lignende tall. Derfor ligger \u00abkatt\u00bb og \u00abhund\u00bb n\u00e6r hverandre i modellen, mens \u00abkatt\u00bb og \u00abkvantefysikk\u00bb ligger langt fra hverandre.<\/p>\n\n\n\n
Etter fortreningen er modellen god p\u00e5 spr\u00e5k, men lite hjelpsom, skriver KI Norge. De to neste stegene gj\u00f8r den til en assistent, og leverand\u00f8ren gir den i tillegg systeminstrukser med rolle og regler. KI Norge skiller mellom modellen og produktet. ChatGPT er for eksempel et produkt fra OpenAI som bruker modeller fra GPT-familien.<\/p>\n\n\n\n
Arbeidsminnet kalles kontekstvinduet. Der ligger samtalen, dokumentene du har lastet opp og systeminstruksene, og blir det fullt, forsvinner ofte det som kom f\u00f8rst. Mange assistenter s\u00f8ker ogs\u00e5 p\u00e5 nettet<\/a> f\u00f8r de svarer. Store norske leksikon advarer om at kildehenvisningene likevel kan v\u00e6re feil eller vise til kilder som ikke finnes.<\/p>\n\n\n\n Bildemodeller er trent p\u00e5 store mengder bilder med tilh\u00f8rende stikkord, forklarer NDLA. Modellen l\u00e6rer \u00e5 koble ordene til stil, komposisjon og gjenstander, og kan dermed lage et bilde som passer til en beskrivelse, eller endre et bilde du laster opp. OpenAI lanserte ChatGPT Images 2.5 den 8. september 2026 for alle abonnementer, og Gemini-appen bruker Googles Nano Banana 2. Hvordan tjenestene skiller seg p\u00e5 pris og rettigheter, har vi g\u00e5tt gjennom i guiden om \u00e5 lage bilder med KI<\/a>.<\/p>\n\n\n\n Video bygger p\u00e5 samme id\u00e9, men modellen m\u00e5 lage mange bilder som henger sammen over tid, og de nyeste lager lyd samtidig. Google la fram Veo 3.1 den 15. oktober 2025 med \u00abricher audio\u00bb, og i Gemini-appen heter den nyeste videomodellen Gemini Omni. For \u00e5 lage video i Gemini m\u00e5 du ha et Google AI-abonnement og v\u00e6re over 18 \u00e5r, og redigering av egne opplastede klipp er ikke tilgjengelig i E\u00d8S. OpenAI la ned Sora-appen 26. april 2026, og API-et fulgte 24. september.<\/p>\n\n\n\n Samlet ser de viktigste typene generativ KI slik ut:<\/p>\n\n\n\n Bruken har vokst raskt. If\u00f8lge SSB hadde 36 prosent brukt generativ KI i 2024, 54 prosent i 2025 og 69 prosent i 2026. Ni av ti mellom 16 og 24 \u00e5r har brukt generativ KI, og if\u00f8lge Eurostat-tall SSB viser til, hadde Norge den h\u00f8yeste KI-bruken i Europa i 2025.<\/p>\n\n\n\n ChatGPT fra OpenAI er gratis \u00e5 bruke, har menyer p\u00e5 norsk og lager b\u00e5de tekst og bilder. Plus koster 249 kr i m\u00e5neden i norsk App Store. Microsoft Copilot er gratis i Windows, p\u00e5 nett og p\u00e5 mobil, og kan lage bilder rett fra en tekstbeskrivelse. Googles Gemini lager bilder gratis og video for betalende brukere. Claude fra Anthropic leser bilder du laster opp og tegner diagrammer, men lager ikke foto eller illustrasjoner. Hvordan du f\u00e5r best mulig norsk ut av ChatGPT, st\u00e5r i guiden om ChatGPT p\u00e5 norsk<\/a>.<\/p>\n\n\n\n Norsk er fortsatt et svakt punkt. Spr\u00e5kr\u00e5det lot ChatGPT, Copilot, Le Chat og den norske modellen NorMistral skrive tekster i april og mai 2025. ChatGPT gjorde 1,5 feil per 100 ord p\u00e5 bokm\u00e5l og 2,6 p\u00e5 nynorsk, og alle fire gjorde det d\u00e5rligere p\u00e5 nynorsk. Forskjellen mellom de tre beste var for liten til \u00e5 rangere dem, mener Spr\u00e5kr\u00e5det. NDLA p\u00e5peker at modellene er trent p\u00e5 langt mer engelsk enn norsk.<\/p>\n\n\n\n KI Norge skriver at du aldri kan garantere at et svar fra en spr\u00e5kmodell er riktig. N\u00e5r en spr\u00e5kmodell finner p\u00e5 noe, kalles det hallusinering. KI Norge forklarer at det oftest skjer n\u00e5r du sp\u00f8r om noe som sjelden finnes i treningsdataene. I stedet for \u00e5 si at den ikke vet, setter modellen sammen ord som statistisk passer, og den svarer like selvsikkert om ting den ikke har grunnlag for. Oppdiktede svar blir \u00abikke s\u00e5 rent sjelden\u00bb fors\u00f8kt bekreftet med oppdiktede kilder, skriver KI Norge.<\/p>\n\n\n\n Skjevhetene arves fra treningsdataene. NDLA ba bildegeneratoren DALL-E h\u00f8sten 2024 om et bilde av en sykepleier og fikk fire bilder, alle av kvinner. I tekst er slike skjevheter vanskeligere \u00e5 se. Datatilsynet peker p\u00e5 det samme, og legger til at kvaliteten varierer med spr\u00e5k og dialekt.<\/p>\n\n\n\n Opphavsretten er ikke avklart. Mye av treningsdataene er hentet fra nettet uten samtykke fra opphavspersonene, skriver Store norske leksikon, og modellene gjengir av og til tekst eller bilder nesten likt originalen. \u00c5ndsverkloven \u00a7 2 krever \u00aboriginal og individuell skapende \u00e5ndsinnsats\u00bb, og hvor mye du selv m\u00e5 bidra for \u00e5 ha opphavsrett til et KI-bilde, er if\u00f8lge NDLA ikke avklart. Siden august 2025 har EU hatt regler om opphavsrett og \u00e5penhet for dem som lager de store modellene.<\/p>\n\n\n\n EUs KI-forordning (EU) 2024\/1689 tr\u00e5dte i kraft 1. august 2024. Reglene er delt etter risiko, forklarer Nkom. Sosial poengsetting er forbudt, KI i helse, utdanning og rekruttering regnes som h\u00f8yrisiko, chatboter f\u00e5r krav om merking, og stavekontroller f\u00e5r ingen egne krav.<\/p>\n\n\n\n Reglene har kommet trinnvis. Forbudene gjelder fra 2. februar 2025, og reglene for de store generelle modellene fra 2. august 2025. Fra 2. august 2026 gjelder mesteparten, blant annet \u00e5penhetskravene i artikkel 50. Du skal f\u00e5 vite at du snakker med en maskin, leverand\u00f8rene skal merke KI-innhold maskinlesbart, og dypforfalskninger skal merkes synlig. Generative tjenester som var p\u00e5 markedet f\u00f8r 2. august 2026, har frist til 2. desember 2026 med den maskinlesbare merkingen.<\/p>\n\n\n\n Forenklingspakken AI Omnibus, som gjelder fra 27. juli 2026, utsatte h\u00f8yrisikoreglene og la til et forbud mot KI som lager seksuelt eksplisitte bilder av folk uten samtykke. Det gjelder fra desember 2026.<\/p>\n\n\n\n I Norge m\u00e5 forordningen tas inn i E\u00d8S-avtalen og gjennomf\u00f8res i en egen KI-lov. Det har ikke skjedd enn\u00e5, og Nkom skriver at artikkel 50 derfor ikke gjelder generelt her. Etter EU-endringene sender regjeringen KI-loven p\u00e5 ny h\u00f8ring<\/a> i h\u00f8st, og digitaliseringsminister Karianne Tung har som m\u00e5l \u00e5 legge den fram for Stortinget v\u00e5ren 2027. Nkom skal v\u00e6re koordinerende tilsynsmyndighet. Norske selskaper som tilbyr KI i EU, eller der resultatet brukes i EU, kan likevel allerede v\u00e6re omfattet.<\/p>\n\n\n\n I mellomtiden er det ikke fritt fram for KI i Norge. Regjeringen skriver at personvernregelverket, straffeloven og \u00e5ndsverkloven ogs\u00e5 gjelder for KI. Anthropic, Google, Meta, Microsoft, Mistral og OpenAI har dessuten sluttet seg til EUs frivillige regler for merking, if\u00f8lge Nkom.<\/p>\n\n\n\n Gratisversjonen av ChatGPT, Copilot, Gemini eller Claude holder for \u00e5 komme i gang. Bruk verkt\u00f8yet som en rask medhjelper, og sjekk alt som er viktig for deg. R\u00e5dene under bygger p\u00e5 veiledningen fra KI Norge, NDLA, Datatilsynet og Spr\u00e5kr\u00e5det. Vil du sammenligne tjenestene f\u00f8rst, har vi samlet de beste KI-appene<\/a>.<\/p>\n\n\n\n Generativ KI er en del av KI som lager nytt innhold, mens annen KI sorterer, gjenkjenner eller anbefaler. Et spamfilter eller en stavekontroll er KI, men ikke generativ. En praterobot som skriver et nytt svar hver gang, er generativ.<\/p><\/details>\n Ja, ChatGPT er en generativ KI-tjeneste fra OpenAI. Den bruker spr\u00e5kmodeller fra GPT-familien til tekst og ChatGPT Images 2.5 til bilder.<\/p><\/details>\n Fordi en spr\u00e5kmodell beregner hvilke ord som sannsynligvis kommer etter hverandre, uten \u00e5 vite om svaret er sant. Det kalles hallusinering og skjer oftest n\u00e5r du sp\u00f8r om noe som sjelden st\u00e5r i treningsdataene. Be om kilder og sjekk dem selv.<\/p><\/details>\n Nei, ikke enn\u00e5, fordi den ikke er tatt inn i E\u00d8S-avtalen. Regjeringen sender KI-loven p\u00e5 ny h\u00f8ring h\u00f8sten 2026 og vil legge den fram for Stortinget v\u00e5ren 2027. Norske selskaper som tilbyr KI i EU, kan likevel bli omfattet.<\/p><\/details>\n<\/div>\n\n\n\n Forklaringene av spr\u00e5kmodeller, bildemodeller og begrensninger bygger p\u00e5 KI Norge (Digitaliseringsdirektoratet), NDLA, Store norske leksikon, Datatilsynet og Spr\u00e5kr\u00e5det. Datoer og status for KI-forordningen er hentet fra EU-kommisjonen, regjeringen.no og Nkom, og bruksandelene fra SSB. Opplysninger om tjenestene er fra produsentenes egne sider og norsk App Store. Alt er sjekket 30. september 2026. Vi har ikke testet tjenestene selv for denne artikkelen.<\/p>\n Generativ KI lager tekst, bilder, video og lyd. Slik virker spr\u00e5kmodeller og bildemodeller, hvor de tar feil, og hva EUs KI-forordning betyr i Norge. Sjekket 30. september 2026.<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":229,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":"","lomivu_group":""},"categories":[4],"tags":[],"class_list":["post-123","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ki"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/lomivu.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/123","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/lomivu.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/lomivu.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lomivu.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lomivu.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=123"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/lomivu.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/123\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":380,"href":"https:\/\/lomivu.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/123\/revisions\/380"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/lomivu.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/229"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/lomivu.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=123"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/lomivu.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=123"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/lomivu.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=123"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}Hvordan lager KI bilder, video og lyd?<\/h2>\n\n\n\n
![\"Googles](\"https:\/\/lomivu.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/09\/veo-3-1-google.webp\")
\n
Tjenestene folk bruker i Norge<\/h2>\n\n\n\n
+<\/span>Fordeler<\/h4>
+<\/span>Ulemper<\/h4>
Begrensningene: feil, skjevheter og opphavsrett<\/h2>\n\n\n\n
KI-forordningen og hva den betyr i Norge<\/h2>\n\n\n\n
Slik bruker du generativ KI fornuftig<\/h2>\n\n\n\n
\n
Flere sp\u00f8rsm\u00e5l om generativ KI<\/h2>\n\n\n\n
Hva er forskjellen p\u00e5 KI og generativ KI?<\/summary>
Er ChatGPT generativ KI?<\/summary>
Hvorfor finner KI p\u00e5 ting?<\/summary>
Gjelder EUs KI-forordning i Norge?<\/summary>
Kilder og metode<\/h2>\n\n\n\n
\n